Pica Pica er en utstilling som drøfter det irrasjonelle i menneskers fascinasjon for visse materialer. Springbrettet har vært den heller ubestemmelige, etnografisk/medisinske tilstanden pica: et adferdsmønster der den som er rammet, gir etter for en trang til å spise en utvalgt substans – gjerne jord, isbiter, fargestifter, hår, såpe eller lim.
Pica er ikke bare et medisinsk og psykiatrisk, men også et kulturhistorisk og etnologisk fenomen. I et Geographical Review fra april 1973 står det å lese: «geofagi-skikken [å spise jord/leire] spredte seg fra Afrika til USA med slaveriet. En undersøkelse fra Mississippi, utført i 1942, viste at minst 25% av alle skolebarn regelmessig spiste jord. Voksne (…) gjorde det også. Mange grunner ble oppgitt: jord er sunt, det hjelper gravide, det smaker godt, det er surt som sitron, det smaker best om det røykes i ovn, og så videre». I vestlig legevitenskap er det vanligere å støte på pica i form av enkeltpasienter med magesmerter eller nedkjørte tenner som viser seg å skyldes inntak av alt fra gafler til vaskepulver.
I utvidet forstand kan pica sees som et både absurd og konkret bilde på hvordan mennesker kan utvikle lidenskapelige fascinasjoner og irrasjonelle følelser for fysiske materialer, objekter, teksturer eller substanser – tilbøyeligheter som kommer til syne også utenfor de diagnostisertes rekker, og nokså hyppig i kunsten. Det er noe ømt, klossete og forvirret her; iblant en maktkamp mellom person og stoff, iblant en besjeling eller identifikasjon.
Pica Pica tar tilstanden inn i utstillingens og katalogens rom som en metafor for en videre, kollektiv utforskning av det feilfølte, grenseoverskridende, komiske, kleine eller direkte livsfarlige i akutte, frivillige sammenstøt mellom menneske og stoff.
/ Johanne Nordby Wernø
Ebba Bohlin (1976) har en Master of Fine Arts fra Konstfack i Stockholm (2008). Verket här ble produsert i anledning utstilingen på Entrée.Per-Oskar Leu (1980) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Glasgow School of Art og Städelschule i Frankfurt am Main. I Crimes of the Future (produsert for Pica Pica) er Henning Carlsens filmatisering av Hamsuns Sult ett av flere omdreiningspunkter. Kaia Hugin(1975) fullfører våren 2011 en MA i kunst ved Kunstakademiet i Bergen. I hennes pågående serie videoarbeider, Motholic Mobbles, blandes eksistensialisme med det humoristiske. Johanne Nordby Wernø (1980) er kurator og skribent.
I forbindelse med utstillingen publiseres en katalog. Bidragsytere: Arve Rød er kunstner, kritiker og skribent tilknyttet Dagens Næringsliv som frilans kunstkritiker (DN lørdag); Sara Orning er doktorgradsstipendiat ved University of California, Santa Cruz (kontinental filosofi, monsterhistorie, film, og litteratur); Joar Tiberg (SE) er forfatter og oversetter. Grafisk design: Christian Brandt.
Pica er ikke bare et medisinsk og psykiatrisk, men også et kulturhistorisk og etnologisk fenomen. I et Geographical Review fra april 1973 står det å lese: «geofagi-skikken [å spise jord/leire] spredte seg fra Afrika til USA med slaveriet. En undersøkelse fra Mississippi, utført i 1942, viste at minst 25% av alle skolebarn regelmessig spiste jord. Voksne (…) gjorde det også. Mange grunner ble oppgitt: jord er sunt, det hjelper gravide, det smaker godt, det er surt som sitron, det smaker best om det røykes i ovn, og så videre». I vestlig legevitenskap er det vanligere å støte på pica i form av enkeltpasienter med magesmerter eller nedkjørte tenner som viser seg å skyldes inntak av alt fra gafler til vaskepulver.
I utvidet forstand kan pica sees som et både absurd og konkret bilde på hvordan mennesker kan utvikle lidenskapelige fascinasjoner og irrasjonelle følelser for fysiske materialer, objekter, teksturer eller substanser – tilbøyeligheter som kommer til syne også utenfor de diagnostisertes rekker, og nokså hyppig i kunsten. Det er noe ømt, klossete og forvirret her; iblant en maktkamp mellom person og stoff, iblant en besjeling eller identifikasjon.
Pica Pica tar tilstanden inn i utstillingens og katalogens rom som en metafor for en videre, kollektiv utforskning av det feilfølte, grenseoverskridende, komiske, kleine eller direkte livsfarlige i akutte, frivillige sammenstøt mellom menneske og stoff.
/ Johanne Nordby Wernø
Ebba Bohlin (1976) har en Master of Fine Arts fra Konstfack i Stockholm (2008). Verket här ble produsert i anledning utstilingen på Entrée.Per-Oskar Leu (1980) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Glasgow School of Art og Städelschule i Frankfurt am Main. I Crimes of the Future (produsert for Pica Pica) er Henning Carlsens filmatisering av Hamsuns Sult ett av flere omdreiningspunkter. Kaia Hugin(1975) fullfører våren 2011 en MA i kunst ved Kunstakademiet i Bergen. I hennes pågående serie videoarbeider, Motholic Mobbles, blandes eksistensialisme med det humoristiske. Johanne Nordby Wernø (1980) er kurator og skribent.
I forbindelse med utstillingen publiseres en katalog. Bidragsytere: Arve Rød er kunstner, kritiker og skribent tilknyttet Dagens Næringsliv som frilans kunstkritiker (DN lørdag); Sara Orning er doktorgradsstipendiat ved University of California, Santa Cruz (kontinental filosofi, monsterhistorie, film, og litteratur); Joar Tiberg (SE) er forfatter og oversetter. Grafisk design: Christian Brandt.
